GO+

GO+

GO+

GO+

GO+

INFORMASJON

GO+

GO+

MOTIVASJON

NILS WÆRSTAD OM LANGLØP:

– Langløp er for alle!

Nils Wærstad har møtt de underligste folk på sine reiser over hele verden. Men de snodigste av alle møtte han på tur mellom Rena og Lillehammer. Og budskapet er klart: – Kan jeg gå Birken, kan alle!

 Nils Wærstad (50)Fra HønefossYrke: Programleder,
produsent, fotograf, humorist, lokalpolitiker og
leder i Hole  Løypelag.
Mest kjent fra reiseserien «Walkabout» på NRK.nilsogronny.no
Nils Wærstad er mest kjent som ekstremglobetrotter i serien «Walkabout» på NRK. Men på fritiden har han utviklet en enorm kjærlighet for langrennssporten og jobber steinhardt for sin fanesak nummer én: Å få så mange som mulig ut på ski. Om han så skal gå Birken for å få det til.

– Det er viktig for de fleste å sette seg et mål som egentlig er for drøyt – og så formidle det til alle. Hvis du da trekker deg, har du meldt jævlig høye kort og så sitter du der med par i toere. Og det nytter ikke. I hvert fall har jeg brukt det som metode for å motivere meg selv. Langløp som Birken er en enorm motivator for å få folk inn i en form for treningsregime, som fører frem til en reell mulighet for å fullføre et sånt løp.

– Hva var omstendighetene rundt løpet ditt?

– Svogern min er med i Overtoppen, som er legendarisk i aldersgruppen 45–55. De vinner hvert år, og går på 2.45 og sånn. Jeg kamperte sammen med dem. Det var en sosialantropologisk studie i voksne menn, som til og med var i stand til å forbause meg – og jeg har reist mye rundt i verden. Birken er jo NM på ski for «gamlinger», og det er dødsens alvor. Det at jeg gikk sammen med dem ga også det utslaget at de var godt i gang med andre forrett da jeg kom i mål.

«Det er viktig for de fleste å sette seg et mål som egentlig er for drøyt – og så formidle det til alle. Hvis du da trekker deg, har du meldt jævlig høye kort og så sitter du der med par i toere.»– Men du kom da i hvert fall i mål!

– Ja. Og det skal sies at jeg valgte å tolke Birkebeineren som et kombinertløp – jeg gikk etter Gunder-metoden: del 1 var skiløpingen, del 2 var det som skjedde på byen etterpå. Og jeg må si at jeg kom høyt på resultatlisten, hvis vi tar med den siste biten.

– Husker du hva slags tanker du hadde i forkant av rennet?

– Jeg hadde ved en inkurie – jeg er jo en idiot på utstyr – lest i Dagens Næringsliv at det fantes såler som gjorde at du vant 15–20 minutter. At du kunne gå inn i en butikk i byen, sette beina i en maskin, data ble sendt til California, og data kom tilbake mens du venta, så ble det støpt en såle som kostet en halv industriarbeiderlønn, som skulle gjøre at du gikk voldsomt fort på ski.

– Dette var selvsagt noe for deg?

– Selvsagt! Så jeg dro dit før rennet og kjøpte disse sålene. Og de fikk også prakket på meg nye racingstøvler. Normalt tenker man at man skal gå inn ting før man stiller til start, men jeg tenkte bare at dette sikkert var gromme greier. Det gikk faktisk bra, men viser bare hvor dum en mann kan bli. Hadde de skrevet i avisen at et visst par staver sparer meg fem minutter, at å ha lua bakfrem sparer ett minutt …

– Du hadde gjort det?

– Jeg hadde gjort alt! Jeg kjøpte pulver til 1500 spenn og fikk den tidligere landslagstreneren Krister Sørgaard til å preppe skia mine. Tenk hvor gæærnt det er – en mann som i beste fall klarer å gjennomføre, kjøper svindyrt pulver og såler som er datasendt fra USA! Og det verste er at jeg er langt fra alene om dette!

– Hva tenkte du da du stod på start?

– Det er noe sykt som skjer. Hadde jeg gått Birken alene, om morgenen, på godt føre, hadde jeg nok hatt en fin skitur. Men når du står der sammen med de andre og måler hverandre opp og ned … Uansett hvor rolig du er, og hvor mye du tenker at du skal «bare gå en skitur» – selvfølgelig blir det dødsens alvor. Og når skottet går … Det koker i hodet. Sannsynligvis mer hos meg enn hos en som står i pulje tre og vet hva han driver med og har en plan. Jeg hadde en plan, jeg også, men den røyk etter 200 meter.

– Jasså?

– Jeg startet i minus åtte grader. På midtfjellet var det 11 pluss. Og tørr snø. Alle som kan litt om skismøring vet at da er du ferdig. Hadde det vært en vanlig skitur, hadde jeg gått 200 meter og snudd. Men jeg var påmeldt og visste det var fest i andre enden, så jeg gikk. Men du vet, når du krummer tærne inni støvlene for å forsøke å få tak …

«Du blinker ut en eller annen du ser er idiot og henger deg på ham. Og riktig nok: etter to kilometer står han og kaster opp. Da føler du en enorm glede. Så kaster du deg på nestemann du kan ta.»– Hva ble motivasjonen?

– Du blinker ut en eller annen du ser er idiot og henger deg på ham. Og riktig nok: etter to kilometer står han og kaster opp. Da føler du en enorm glede. Så kaster du deg på nestemann du kan ta.

– Og kriteriene for idiot er …?

– Det går på alt; utstyr, rare luer, teit påkledning – og så limer du deg på dem for å triumfere. For mitt vedkommende som hønefossing, var også én av drivkreftene at det faktisk ikke er fest på midtfjellet eller på Rena. Alt skjer på Lillehammer, så da må du dit. Man vil jo ikke gå glipp av noe!

– Hva tenkte du under målgang?

– De siste 10 kilometerne fant jeg et spor der jeg faktisk fikk litt feste. Da fikk jeg et sinnssykt rush, for da tok jeg igjen alle som var helt ute å kjøre. De siste sju–åtte kilometerne gikk jeg forbi hundrevis av pappskaller med rare hatter og klovnedrakter. Men så blir du ivrig og tar i for mye. Når du har 500 meter igjen til mål, har du tømt deg fullstendig og går på ren vilje. Verst er det at speakeren følger med: «Nå kommer han tjukken fra Walkabout». Da hadde jeg hjertet inni munn. Men jeg kom meg i mål på relativt hederlig vis.

– Og?

– Og – da opplevdes det vel som at … «nå har jeg gjort dette».

– Så oppsummert?

– Birken er et sirkus – på godt og vondt. Det er klart at når alvoret får ta såpass tak i en 60-åring at han slår deg med staven hvis du ikke flytter deg … Det er en blanding av lek og alvor, hvor alvoret til tider overskygger leken. Det er et forferdelig spetakkel – og det er vi jo glad i!

Og man skal ikke kimse av den verdien rennet har for folkehelsa i Norge. Jeg vet ikke hvor mange som er blitt inspirert til å legge om livsførsel litt, legge om diett, rett og slett forberede seg til et så alvorlig løp. Det er det vel ingen som har regnet på, men det er ikke ubetydelig. Og at det er show og moro bidrar til at sånne idioter som meg kan gå, og dermed bli en målestokk som sier at hvis Nils Wærstad kan, da kan pokker meg jeg også. Og hvis det er resultatet av dette, da er jeg veldig happy!

 

Les også: Thomas Stordalen: Verdens vakreste utfordring

Les også: Aleksander Gamme: Slik går du langløp med hodet

Les også: Anja Hammerseng-Edin: Bli den beste versjonen av deg selv

Les også: Aleksander Gamme: Skal – skal ikke

Les også: Optimaliser spillelistene dine

Les også: Trim uten trening  Les også: Sov deg i form

FØLG OSS PÅ TWITTER @GOpluss

INSTAGRAM @GOpluss #gopluss

OM GOpluss.com

GOpluss er for alle som er glad i å trene. Vi skriver om trening, kosthold, motivasjon, utstyr, reiser. Vi har egen nettbutikk – og egen treningsdagbok!